Strømmestiftelsen: Stolt på stylter

Irene og Jhoan er Hjertevennene som viser oss at Strømmestiftelsens utviklingsarbeid nytter. Se den første episoden fra Hjertevenner i Peru:

Pachacutec, Peru:

To timers kjøring fra Lima sentrum har en ny bydel vokst frem i løpet av ti år. I en ørkenskråning med panoramautsikt til Stillehavet ligger hundrevis av små hytter. Uten innlagt vann og kloakk.

Tankbilen kommer et par ganger i uka med rent vann til de som kan betale. Doen er et hull i sanden. Få har fast arbeid og mange kan verken lese eller skrive. Kriminalitet og vold er vanlig. Foreldre, som forsøker å skaffe seg nok inntekt til det daglige brød, reiser grytidlig inn til Lima for å jobbe, og kan være borte 10-14 timer hver dag. De har to umulige valgmuligheter. Skal barna være inne eller ute, når døra låses om morgenen? Forferdelige ulykker skjer når barna er uheldige med den åpne ilden, og ikke kan komme seg ut når hytta har tatt fyr. Hvis de må være ute hele dagen, kan de gå seg bort. Noen utsettes for overgrep mens de er alene. Til denne bydelen flytter mennesker med håp om et bedre liv.

Langsiktige mål: Tierra de Niños

Tierra de Niños arbeider med barn og unge for å forhindre vold og gjengkriminalitet i nærmiljøet. Kunst, teater, musikk og sport sentralt i arbeidet med å styrke barnas tro på seg selv og gi dem lyst og muligheter til å kjempe seg ut av fattigdom. Organisasjonen samarbeider med skoler, barnehager og lokale organisasjoner, og driver opplysningsarbeid om helse, personlige rettigheter m.m. De arbeider også gjennom å påvirke politikere i kampen for barnas rettigheter.

Natalia Medina er sosionom, og ansvarlig for utviklingsarbeidet til Tierra de Niños.
– Vi jobber for at barn, ungdom og foreldre i denne bydelen skal få en bedre hverdag. At de selv kan gjøre en innsats for at dagen i dag skal bli god, og at fremtiden kan bli enda bedre. Vi fokuserer på bedre undervisning i skolen, på helseforebyggende tiltak og yrkesopplæring. Aktivitetssenteret vårt gir barna trygghet og mestrings-opplevelse. De får troen på seg selv og bedre fremtid, sier Natalia.

Jhoans mor

- Om dagen er jeg hjemme og gjør husarbeid, leverer barna til skolen, handler og lager mat. Luiz Maria, Jhoan og Jhovana går på skolen om formiddagen, Milner, Gladys og Alicia om ettermiddagen, sier Lucila, mor til Jhoan.

Det er travelt å være åttebarns-mor, særlig med en mann som har fjorten timers arbeidsdag, seks dager i uka. Derfor er det kjekt med søndager, for da er vi sammen og kan gå en tur rundt i området her. Jeg sier til mannen min at vi har det viktigste, vi har så vi klarer oss, selv om det er trangt. Vi vet ikke om vi i framtiden vil bo bedre. Men vi er i alle fall sammen, og det er viktig for oss.

Det viktigste for meg og mannen min er at barna får en utdannelse, det fikk ikke vi. Jhoan er en rolig og flink gutt, han liker å gå på skolen. Lærerne sier at han er veldig dyktig til å lese og at han er en intelligent gutt. Det gjør meg stolt.

Jhoan har forandret seg mye etter at han kom i kontakt med Tierra de Niños.
Tidligere var han en gutt som var stille og sky og holdt seg på avstand. Nå er han et lekent barn, som tør å vise fram kunstner han har lært seg. Han har fått mange gode venner som han er sammen med. Jeg takker Gud for dette prosjektet og håper det vil fortsette, for da er det mange flere barn som vil få hjelp, avslutter Lucila.

Irenes mor

- Før Irene ble med i prosjektet, var gata lekeplassen hennes. Hun hadde ikke så gode karakterer på skolen, ikke noe håp eller framtidsutsikter og ingen ting som motiverte henne. Da hun begynte i Strømmestiftelsens prosjekt begynte hun litt etter litt å forandre seg. Hun ble mer åpen og utadvendt, fikk mer orden på ting og sluttet å drive gatelangs. Nå er hun er mer hjemme og gjør lekser, så karakterene har blitt bedre. Lærerne er fornøyde fordi hun nå leser bedre og skriver fort og fint, sier Carmen stolt.
- Aktivitetene hun er med i er positive for Irene. Hun er mer åpen, snakker mer og har mål i livet. Det er bra! Nå spiller hun teater, danser, går på stylter og er med i dramagruppe, forteller mor.

- Jeg har også forandret på mange ting her hjemme etter at jeg ble med i helseprosjektet til Tierra de Niños. Vi vasker grønnsaker og tilbereder mat på ett sted, og klesvasken tar vi et annet sted. Vi er også mer nøye med håndvask og personlig hygiene, forteller Carmen, mor til Hjertevenn Irene.
- Før oppbevarte vi vannet i en åpen kanne her i gårdsrommet. Med litt anstrengelse og forsakelse har mannen min klart å skaffe oss en vanntank som står på taket, og lagt rør som fører inn i huset. Nå har vi vann i springen, og det er enkelt å vaske hendene i rent vann før vi spiser. Skyllevannet bruker vi i hagen og på toalettet, som har septiktank.
- I bakgården har vi laget en liten hage. Der liker Irene å arbeide. Først hadde vi peanøtter, så plantet vi poteter og mais og andre nytteplaner. Hagen er ikke så stor, men vi prøver å utnytte den plassen vi har.