Shirley

- Mamma bar meg til sykehuset. Hun gikk og kom aldri tilbake.

- Det gjorde så vondt at
jeg besvimte.

Shirley forteller om arret på halsen. – Da jeg bodde på gata med mamma fikk jeg ofte godteri. Men så begynte tennene å verke. Mamma ga meg en pille og sa at det ville gå over, men det hjalp ikke. – Til slutt gjorde det så vondt at jeg besvimte.

Shirley havnet på sykehuset. Hun husker fremdeles hva som skjedde under operasjonen. Hun husker godt betennelsen og hvorfor arret er så stort. Det hun husker aller best er at moren besøkte henne, men etter noen dager kom hun ikke tilbake.

Shirley sammen med Victor
og Claudia.

Historien til Shirley er hjerteskjærende, men ikke uvanlig. Mor og far har store rusproblemer og er ikke i stand til å ta seg av barna sine. Når smerten blir for stor sniffer barna lim. Sansene sløves og det gjør ikke så vondt å fryse. La Paz ligger 3500 m.o.h. og natten er lang og kald.

Mange av gatebarna i La Paz dør før de blir 3 år. Shirley kom til Alalay som 4-åring. Nå er hun 9. Hun er en av de som overlevde. Nå får Shirley kjærlighet og trygghet. – Jeg har fått mange nye venner, går på skole og jeg elsker å danse. – Men jeg vet ikke hvor mamma er lenger. Heldigvis har jeg broren min, han bor også her i barnelandsbyen.

Hjertevennen Shirley får trygghet
og omsorg i barnelandsbyen.

Glede, sorg og håp i barnelandsbyen hvor gatebarna får trygghet, omsorg og tro på en bedre fremtid: