Gatebarnas engel

«– Det var som om jeg fikk min livsoppgave der og da.
Som om jeg fikk svar på hvorfor nettopp jeg eksisterer.»

I 1989 var Claudia Gonzales en ung ingeniørstudent. En dag møtte hun gategutten Joaquin. Det skulle forandre livet hennes radikalt.

– Jeg la merke til den lille gutten da en vakt kastet ham vekk fra gressplenen utenfor universitetet. Etter forelesningen gikk jeg bort til guttungen og spurte hva han het, hva han drev med og om han ville spise middag sammen med meg. Jeg gav ham nummeret mitt, og ba ham ringe hvis han trengte noe, forteller Claudia.

Og Joaquin ringte. Flere ganger. Slik utviklet det seg et vennskap og et møte med en brutal verden som inntil da var nokså ukjent for Claudia.

– Det var som om jeg fikk min livsoppgave der og da. Som om jeg fikk svar på hvorfor nettopp jeg eksisterer. Jeg følte rett og slett et veldig sterkt kall fra Gud til å hjelpe gatebarna, sier Claudia engasjert.

Hun kjøpte nye sko til Joaquin, tok ham med hjem, vasket ham og lot ham bo hjemme hos seg. Etter noen måneder kom imidlertid politiet og tok gutten med seg. Det var ikke lov til å ha en mindreårig boende hjemme hos seg uten tillatelse.

Årets kvinne i Bolivia, med et gatebarn på armen.

– Politiet sa det var bedre at han bodde på gata. Da skjønte jeg at myndighetene ikke bryr seg om de hjemløse barna. Å kjempe for små menneskers rettigheter er ikke lett når samfunnet behandler gatebarna som narkomane eller kriminelle. Gatebarnas skjebner er som dype sår – sår som det bolivianske samfunnet og staten bør se sitt ansvar i å lege, mener Claudia.

Claudia Gonzales ble i 2001 overrakt Strømmestiftelsens Hjelp til Selvhjelp- pris for sin enestående innsats. Alalay er fremdeles et levende bevis på at det nytter å hjelpe. Etter over 20 år som gatebarnas engel, har hun også fått anerkjennelse i sitt eget hjemland. Nylig ble hun kåret til årets kvinne 2010 i Bolivia.


- Dette åpner mange dører for meg. Jeg er virkelig stolt av å kunne representere Bolivias kvinner det neste året, og at jeg har fått denne unike sjansen til å fortelle om gatebarna våre og livene deres. Jeg skal blant annet til Chile og møte presidenten der. Som årets kvinne følger det mye medieomtale og publisitet, og mitt håp er at dette kan utløse mer støtte og gjøre Alalays arbeid mer kjent.

Claudia sammen med noen av barna i en av barnelandsbyene.